Etter at jeg hadde lagt meg i går og skulle sove lå jeg å tenkte på hvorfor det er så vanskelig å gjøre noe man vil. Jeg har begynt dette skriveprosjektet for å bli bedre til å skrive og tenke lengre tanker skriftlig. Jeg har satt meg som mål å publisere en tanke tre ganger i uken. Dette er noe som gir meg glede og som jeg vil gjøre, men forrige post ble publisert for snart to uker siden.

Hvorfor er dette så vanskelig å gjøre i praksis? Det er ikke snakk om at jeg skal skrive store gjennomarbeidede utredninger. Jeg har ikke en gang store krav til rettskriving. De eneste kravene jeg har er at det er en gjennomtenkt tanke og at det er så interessant at jeg ville lest om det selv. Jeg skriver tross alt kun for meg og ingen andre.

Et annet mål jeg har er å bruke ti minutter av dagen på å meditere. Jeg har app som ligger klar på telefonen og det er bare å gjøre det... Men det blir ikke gjort? Det er mer enn en uke siden jeg tømte hodet sist.

Det vanskelig å lage nye rutiner, men fryktelig lett å finne unnskyldninger for å ikke gjøre det. Stress på jobben, hente barn, rydde, lage mat... også slappe av eller bli fanget av mobilen (noe jeg egentlig ikke vil).

Samtidig så er det også fryktelig lett å bare gjøre det man har bestemt seg for når man faktisk begynner... Ta en telefon til en kunde på jobben,  sette av ti minutter til å meditere, løpe seg en tur. Denne posten for eksempel har tatt meg under 10 minutter å skrive. Det var ikke vanskelig, men jeg måtte begynne. Også er gleden av å gjennomføre og ikke minst fullføre helt fantastisk.

Så hva er det med det å begynne noe som er så vanskelig? Og hvorfor er det så lett å begynne på ting man egentlig ikke vil gjøre?