Jeg så Spotlight (2015) her om dagen. En film som lenge har vært på listen, men jeg har sjelden vært i humør til å se den. Det handler om hvordan The Boston Globe avslørte at katolske prester begikk overgrep mot unge gutter og hvordan kirken ikke bare visste om det, men dekket over overgrepene og beholdt prestene i sirkulasjon.
Nå har en uavhenging rapport den franske katolske kirken bestilte i kjølvannet av disse avsløringene klar:
Nå har en uavhenging rapport den franske katolske kirken bestilte i kjølvannet av disse avsløringene klar:
Some 216,000 children - mostly boys - have been sexually abused by clergy in the French Catholic Church since 1950, a damning new inquiry has found.
The head of the inquiry said there were at least 2,900-3,200 abusers, and accused the Church of showing a "cruel indifference towards the victims".
Det som virker helt åpenbart og som er et poeng i filmen er at sølibatet er et av grunnproblemene i den katolske kirke. Ettersom 50 % av de geistlige brytet dette løftet blir det et naturlig hemmelighold rundt seksuelle handlinger, og når alle seksuelle handlinger er "forbudt" blir grensene utydelige.
Jeg kan ikke skjønne hvordan den katolske kirken kan la være å gjøre noe radikalt, og da ville jeg begynt med å fjerne dette.
Det blir jo ikke bedre av stadige avsløringer om at kirken også har skjult formuene for å slippe å betale erstatning til offerene for overgrep.
Hvor blir det av opprøret blant katolikkene i verden?
Eller skriver Frank Rossavik godt om dette i Aftenposten.