I dag diskuterte jeg og CTOen vår en på overflaten liten feature i produktet vårt. Problemet med denne lille featuren var at den utfordret datamodellen som vi har bygget Vilect på. Og videre avslørte at det ikke er feature som er problemet med datamodellen. Det er ikke de beste nyhetene man kan få på en fredag, men samtidig så er det ikke kritisk (på nåværende tidspunkt 😅).

Det grunnleggende problemet er hvor i systemet vi har lagret forskjellige data, og grunnen er at vi bygget datamodellen ved å tenke på de forskjellige delene som objekter, altså i substantivform. Søknad, søker, prosess etc. 

Hvis vi i stedet hadde tenkt på hvilken handling som skal utføres så hadde vi kanskje bygget en bedre modell. Altså tenkt på områdene i verbform. Søke, behandle,  skrive, lese etc. 

Å bruke verb gjør det tydeligere hva en bruker skal gjøre i en del av systemet. Det blir tydeligere hvilke ressurser de har brukt for. Da blir det lettere å plassere data på riktig sted og prioritere hva som er nyttig i brukeropplevelsen. 

---

Vi måtte også minne oss på at ingen egentlig ønsker å bruke et rekrutteringssystem... Søkere ønsker å få en jobb og rekruttere ønsker å ha ansatte. Vi skal bare gjøre det i midten minst mulig smertefullt, og kanskje til og med litt gøy, nyttig og lærerikt.