...og forsterker de negative effektene for folk og samfunnet.

Å nyte alkohol i parken er straffbart, men det er sosialt akseptert, så mange gjør det uansett. Å kjøre over fartsgrensen er straffbart, men det er ikke unormalt å gjøre det heller. Å bruke narkotika er strengt forbudt, men mange mennesker bryr seg hverken om det eller om skremselspropagandaen de fores med allerede fra tidlig skolealder. 

 

Motstandere av rusreformen mener man ikke vet nok om effektene av å fjerne straffereaksjonen. De tror fjerning vil føre til at flere vil prøve ulovlige rusmidler, blant annet fordi narkotikabruk da blir mer sosialt akseptert. 

 

Det er mulig at det blir en konsekvens, men kan man forsvare å straffe folk for noe som primært er til skade for dem selv? En gang i tiden var selvmordsforsøk straffbart. For ikke så lenge siden var homoseksuelt samliv ulovlig. Vi ler (og gråter) av det i dag. Hvor mange år er det til vi vil gråte og le av dagens misbruk av lovene for å skremme folk til å styre privatlivet sitt slik majoriteten ønsker?

 

Forskning gjennomgått i forbindelse med rusreformen viser at ikke vil bli flere som prøver ulovlige rusmidler fordi man fjerner trusselen om fengsel, bøter og prikker på rullebladet. Det er likevel mulig at narkotikabruk vil møte mindre sosial fordømmelse hvis straffen uteblir. Dét kan likevel ikke brukes som argument for straff. 

 

Et viktig spørsmål jeg føler få stiller, er om det virkelig er et stort problem at flere kanskje vil prøve ulovlige rusmidler. Det er vesentlig å forstå at rusbruk sjelden automatisk og umiddelbart gjør noen til misbruker (selv om man kunne få inntrykk av det fra politiets informasjonskampanjer da jeg vokste opp). Jevnlig misbruk handler nesten alltid om underliggende årsaker. På samme måte som det ikke blir en dødsulykke hver gang noen kjører for fort, eller skadevirkninger av at noen drikker en øl i parken.

 

Så at flere prøver ulovlige rusmidler, vil ikke nødvendigvis føre til at flere blir rusmisbrukere eller at flere krever et behandlingstilbud. Det er ikke en urimelig påstand at mange som får et rusproblem, får det delvis pga den brennemerkingen som straffen påfører dem. Det er lenge siden man fant ut at detmotsatte av avhengighet ikke er avhold, men samhold. 

 

Kriminaliseringen av rusmiddelbrukere hindrer hjelp til mange av dem som trenger det. Det gjelder både de som er tunge misbrukere, ungdom som har tatt overdose på et stoff de ikke har prøvd før, og voldtektsofre som ikke anmelder fordi de er redd for å bli forfulgt pga. rusbruk.

 

Straffereaksjonen og ikke minst frykten for straffereaksjon påfører folk mer skade enn de selv påfører seg. Det gjelder både for unge rekreasjonelle brukere og for misbrukere. Unge rekreasjonelle brukere får kanskje er problem fra rusbruken, men de får definitivt et problem om de får prikk på rullebladet, som vil frarøve dem utdannings- og jobbmuligheter. Det er temmelig sikkert  at frykten for straff gjør at mange unge lar være å anmelde voldtekter eller unnlater å ringe 113 i frykt for straff. Rusmisbrukere blir stigmatisert og holdt utenfor samfunnet, noe som bare forsterker de underliggende årsakene til at de er misbrukere. 

 

Ren moralisme den eneste grunnen til at noen vil beholde straffereaksjonen: vi må som samfunn si at vi ikke godtar noe bruk av ulovlige rusmidler. Med all den forskningen som er gjort om straff og rus, så kommer man ikke unna at straff innebærer at man er villig til å ofre store, svake grupper for å holde samfunnet vårt moralsk rent. De menneskene som trenger samfunnet mest, blir ofret fordi de har gjør valg samfunnet ikke vil godta, enda de faktisk ikke skader andre mennesker. Slik bruk av straff er i mine øyne svært uetisk moralisme.

 

Å kjempe i mot denne rusreformen vil stå seg svært dårlig over tid. Spesielt ille vil det se ut for Arbeiderpartiet. For selv om alternativet deres skulle være praktisk gjennomførbart ønsker de å opprettholde straff for unge brukere vel vitende om at det eksisterer en urimelig sosial skjevhet i form av hvem straffen faktisk rammer. 

 

Det er mye man ikke vet om effektene av rusreformen, men det er helt sikkert at det å straffe privat ulovlig rusbruk er feil. Det er dyrt, skadelig, rammer sosialt skjevt og ikke bevist å ha ønsket effekt. Tiden er overmoden for å gjøre noe radikalt annerledes og begynne å vise omsorg og medmenneskelighet. 

 

PS. Hvis man er bekymret for at avkriminalisering er en gavepakke til gjengene, så tenker man ikke logisk. Liberalisering vil være døden for gjengenes viktigste finansieringskilde.

Dette er en omskrivning og oppdatering av et tidligere innlegg i lys av Arbeiderpartiets vedtak.